Barbera er en blitt folkedrikk, alle skal ha et glass av druen barbera, billig og lett å like. Men kvalitet og smak varierer enormt. En femtilapp ekstra, og mange vil få seg en behagelig overraskelse.

Og velger du en barbera med omhu, har du en nydelig vin til høstens lammeretter. Den har syre og fylde nok til å takle det deilige fettet og saftige kjøttet.

Dolcetto, barbera, nebbiolo, vi er i Piemonte, nord i Italia. Området med de berømte vintypene barbaresco og barolo. Men mange foretrekker barbera (dolcetto er ennå litt mer ukjent blant folk flest, synes det som, selv om man her kan finne virkelig gode kjøp, mer om det en annen gang). Og grunnen er nok at barbera er billigere og lettere å like i ung utgave, saftigere og de har ikke så brutalt mye tanniner og syre. Barolo og Barbaresco trenger gjerne noen år på å åpne seg.

Viner på barbera kjennetegnes av markant syre, leskende, saftig, med smak av sur-søte kirsebær, bringebær, moreller, mandler – litt avhengig av om det er brukt fat eller ikke. Men når det er sagt, så har jeg også smakt over-ekstraherte, overtydelige, kokte fat-tunge barberaer med 16 prosent alkohol. Det var ikke godt

Det er to hovedområder, Asti, som har den høyeste klassifikasjonen, DOCG, vinene er gjerne lyse, elegante, syrerike, og Alba, som klassifiseres som DOC, og her er vinene tyngre på labben, lubne, og med mørkere frukt – for her er det som regel varmere klima.

Litt tynn bestselger

Ser vi på listen over de mest solgte vinene i Norge, innehar en barbera en pen sjetteplass, det er Pietro di Campo Silenzio Barbera 2022 til kun kroner 159,90. Jeg skal ikke karakterisere den utover å si at den er enkel, noe vandig og gir ingen stor vinopplevelse.

Da vil jeg anbefale å gå bittelitt opp i pris, ikke mer enn førti kroner, faktisk, til min første anbefaling. Og kvaliteten er en helt annen, med fine frukttoner, det er flere nyanser, den sitter langt bedre i munnen og er ypperlig til mange matretter. En all-rounder. Rett og slett en god vin. Også denne en storselger, finnes på alle Vinmonopol.

Vinen jeg har i tankene er barberaen til Giovanni Rosso, Donna Margherita. Og hva finner vi her? Jo, for det første varierer smaken etter årgangen, noe de superkommersielle gjerne ikke gjør (blant annet fordi de bruker industrigjær). Mens 2023, et varmt og tørt år, var raus og fyldig, er 2024 mer klassisk Piemonte, syrlig, balansert, elegant, kirsebærtonene og urtepreget kommer enda klarere fram. En nydelig, rosebladpreget, finkornet vin som virkelig får fram hva barbera kan være god for.

En litt spesiell produsent er Malvirà, lenger nord i Piemonte, i området som heter Roero. Der lager de strøkne nebbiolo-viner, men produsenten lager også en barbera fra Alba. Malvira lagrer gjerne vinene noen år før vi får dem i butikk. Nå er 2022-årgangen av deres barbera i handel, en delikat, strukturert og fyldig vin som passer til selv kraftige kjøttretter. Overraskende mye alkohol her, klimaendringene setter sine spor, vi er oppe i 14 prosent, mens 2020-årgangen, som jeg nettopp smakte, hadde hele 15 prosent. Imidlertid, druematerialet i disse vinene bærer alkoholen godt smaksmessig. Prisen er 309 kroner.

Vajra er et velkjent innslag i Vinmonopolets hyller, ikke minst deres inngangsvin, Langhe Rosso, til 159 kroner. Kvalietsmessig er vi mange hakk opp når vi smaker deres Barbera d’Alba, til 240 kroner. Her får vi de klassiske barbera-tonene, selv om denne er mer på den kjøttfulle, mørke siden, blåbær, modne, dog syrlige, kirsebær og moreller, fine tanniner, en god, behagelig, velsignet fruktig vin.

Nevnes bør også Scarpa sin karaktersterke, intense barbera, Pussig nok er det hele elleve forskjellige barberaviner fra Scarpa på Vinmonopolet, og ofte nærmer vi oss her 1000-lappen, for eksempel deres Barbera d’Asti La Bogliona, som nå finnes i hele seks forskjellige årganger, den eldste fra 2009. Deres I Bricchi er tilgjengelig i 1995-årgangen! Til 1169 kroner. Alt dette er eksempler på at barbera kan lagre veldig godt og utvikle interessante utviklede, krydrete aromaer. Så har de også en relativt fersk utgave av i Bricchi. Den er i basisutvalget, er fra 2022 og koster 335 kroner.

Fontanabianca sine viner liker jeg også godt. Deres barbera er stofflig og strukturert, bløt, og med smak av herlige mørke bær. Prisen er akkurat 300 kroner.

Toppbarbera fra topprodusentene

Prisen på viner fra Piemonte har steget kraftig de seneste årene, spesielt barolo og barbaresco, ikke sjelden ser vi både 2000 og 3000-tallet, og helt oppe i 7000-8000 kroner. Men da er det litt artig å vite at noen av de berømte topprodusentene også lager svært gode barberaer.

Ett eksempel er legenden Bruno Giacosa sin barbera d’Alba, her får vi et bredt spekter av dufter og smaker, ja, kirsebær, men også lakris, nøtter, anis, urter og krekling. Sånn sett er 450 kroner lite for denne – med den smaksviften! Så har vi Voerzio, likeledes kompleks, og prisen for deres barbera varierer fra 450, og til hele 1500 kroner for den som heter Roscaleto. En annen legende, Aldo Conterno sin Conca Tre Pile, koster 549, en litt eldre variant, for i handelen nå får vi 2021-årgangen. Eller hva med Cavallotto sin Vigna Cuculo til 459 kroner (årgang 2021)? Elio Grasso til 400, Sandrone til 415. Dette er bare gøy for den som har råd. Men heller én Bruno Giacosa enn tre billig-barbera, anbefaler nå jeg. Hvis det er smak og ikke bare alkohol en er ute etter.

Det er så mange, rundt 400 forskjellige barbera-viner på Vinmonopolet. Jeg traff en italiener for noen år siden i Norge, og regnet med han fikk sjokk av norske vinpriser, en barbera kan godt komme opp i 150 kroner og vel så det, fortalte jeg. Og joda, han fikk sjokk. «Drikker dere så billig barbera,» svarte han vantro.