Han har et eget lag med vinnavn, norsk-ættede Bibi Graetz, fra Fiesole utenfor Firenze. Casamatta, Testamatta, Soffocone … Men bak noen av disse pussige navnene, som har vært kjent i en del år nå, skjuler det seg en kraftig forbedring av kvaliteten.

Ukens vin: Casamatta rød og hvit.

Ok, la oss få unna dette med navnene først. Casamatta kan leses som galehus. Casa er hus. Matta er gal. Testamatta. Testa er hode. Matta er gal. Soffocone …. En seksuell handling ofte gjort av unge i en bil som ikke har et hus å gjøre det i. Inspirert av mørke høstkvelders handlinger i små Fiat’er bak Bibis slott i Fiesole. En dyp «blow job», på nynorsk. Vincigliata er slottet. Vinen heter da: Il Soffocone di Vincigliata.

I dag er det Casamatta som skal omtales. En av betydningene er da også galehus. Men vi har ordet på norsk også, i militær terminologi. En kasematt er et bombesikkert rom i en festning, historisk også brukt som ammunisjonslager. Da vet vi det.

Det som kanskje er enda viktigere er at frukten opp gjennom årene er blitt kraftig oppgradert. Det gjelder både den hvite og den røde versjonen av Casamatta. Druene i den hvite er über-interessante Ansonica-druer fra Giglio… Giglio, denne vindblåste øya som ingen hadde hørt om før en kaptein (Francesco Schettino) som skulle imponere en dame ved sin side, 13. januar 2012 la cruiseskipet sitt Costa Concordia med over 4000 passasjerer om bord så nær øya at han like godt gikk på grunn. At han derpå nærmest tilfeldig ramlet oppi en redningsbåt i stedet for å hjelpe passasjerene trygt i land, befestet inntrykket av at boken om italienske krigshelter eller heltemodige kapteiner ennå ikke er skrevet og foreløpig bare består av permene …

Litt synd at denne øya blir forbundet med historiens feigeste kaptein og pinligste skibbrudd. Selv hadde jeg vært der et par år i forveien. Med Bibi Graetz. Meningen var å kjøre fra borgen Vincigliata ut til Grosseto-provinsen langs kysten, ha god tid og ta ferjen ut. Siste ferje den dagen. Men Bibi måtte bare fikse noe, det varte og det rakk. Og da han endelig kom ut, var det med en svinnende sjanse til å nå den siste ferjen. Men det er ikke tilfeldig at Italia er det landet som har oppfunnet Ferrari og Lamborghini, med tilhørende sjåførmateriale, og plutselig startet vi ut fra Firenze på små, svingete landeveier i en halsbrekkende fart. Han foran, jeg bak i en annen bil. Vi nådde ferjen med 3 minutters margin.

Det veldig interessante med denne øya er at den var kjent fra oldtiden som en druedyrkerøy. Og med en av de eldste druetypene vi vet om. Ansonica. Lokalt også kalt Ansanico. Eller Inzolia som den også heter der den vokser på Elba og Sicilia – i tillegg til Giglio. Det er en kameleonsaktig drue som kan produsere tørre, kalkaktige varianter opp til mer fyldige og plommete utgaver. Og med et konsentrert midtparti med et slags grep og struktur. Som så mye annet på disse kanter var det grekerne som kom først med den.

På Giglio med vanvittige skråninger, oppmalt granitt og kleine dyrkingsforhold, ble Ansonica-druen forbundet med såkalt heltemodig druedyrking. Man måtte være heltemodig for å gå løs på druedyrking i bratte terrasser og vind og utilgjengelighet.

Det er i disse skråningene at materialet til mye av hans Casamatta Bianco kommer fra.

Når det gjelder den røde, er druene hentet fra vinmarker i nærheten av borgen i Fiesole som er av høyere kvalitet enn tidligere. Vinen har nå fått et mer fløtete rødbærspreg og tanninene er snillere og mindre merkbare.