Ukens vin: Lockwood Chardonnay 2021, California

Glass: Hadeland Glassverk Icon-serie

Mens den ene etter den andre internasjonale glassprodusenten har finslipt sine glassformer, gjort dem lekre, elegante, supertynne, designet etter vinsmaken og ikke etter glassdesignerens syn på merkelige former og klumpeglass, har Norge hengt etter. Det har virket som om det har vært viktigst for glassdesignerne å sette sine egne bumerker på dem. Gjerne med noen utvekster her og der. Og med en tyngde som om det var bly man hadde i hendene.

Men så – inn kommer så Hadeland glassverk med en splitter ny Icon-serie. Den har jeg testet på vanlig journalistisk måte. Og jeg har drukket fra alle glassene (bortsett fra Champagne-glasset som ikke var ferdig laget). Designer er Maud Gjeruldsen Bugge sammen med vinkjenner Martin Arentz. (De to ses på billedcollagen under der de begge holder et glass og ser i kamera)  Det er helt tydelig at de har skjelet til noen av de beste fra utlandet, spesielt østerrikske glassverk. Zalto og Riedel. Etter hvert er andre kommet til. Spiegelau, Sophienwald, Lehmann, for å nevne noen. Felles for dem er håndblåste glass med ekstremt tynne stilker og glassboller. Og med en analyse rundt utviklingen av duft i forskjellige drueslag og vintyper. Og hvordan væsken treffer inni munnen. Grunnen til at glassformen er viktigere enn man har trodd opp til våre dager, er vitenskapen rundt persepsjon og oppfattelse. Nesen og duften er ekstremt viktig, munnen er med også, ja. Men hjernen er stjernen og den som setter alt sammen til et hele. Og da er det vekt, utseende og selvfølgelig utviklingspotensiale av duft og smak som teller med.   Det er i alt 12 produkter, hvis vi tar med vannglass og to dekantere.

Noe av de viktigste er å finne glassformer som hjelper frem de elegante fruktnotene i burgundere, piemonte-nebbioloer, nerello mascalese-viner. De to siste fra Italia. De robuste vinene greier seg ofte med noe mindre hjelp fra glassformene. Og da er det moro at Hadeland nå har truffet veldig bra på akkurat det. To glass er spesialdesignet for burgundere. Det ene heter rett og slett Burgund. Det andre heter Burgund Klassisk. Forskjellen på de to er åpningsvidden. Burgund Klassisk anbefales til fatlagret burgunder, hvit og rød. Og: Ved hjelp av min testvin som var en hvit, ganske så ung og fatlagret burgunder, var Burgund Klassisk fra Hadeland faktisk bedre enn mitt Zalto referanseglass. Grunnen var at innsnevringen var større (munningen var mindre) på Zalto-glasset og konsentrerte den litt uønskede treverksmaken, mens Burgund Klassisk greide dette helt strålende. Den vide bollen utviklet den litt innelukkede frukten, og den store åpeningen lot fataromaene få en masse miks. De minnet meg om glassene på Bagatelle i gamle dager, bare mye bedre.

Så har de et standard Burgund-glass som også er flott. Stor bolle, pen innsnevring. Både Pinot Noir og Chardonnay trives utmerket i dette glasset. Det hjelper frem elegante dufter.

I tillegg er det faktisk et frekt bidag med Icon Chardonnay tenkt til oversjøisk Chardonnay som gjerne har mer tropiske aromaer, ikke alltid, da, men i hvert fall mer frukt. Det er også flott tenkt og designet, litt som Burgund Klassisk, men med mindre bolle. Man trenger heller ikke så stor bolle når det er mye fruktig i vinen. Dette glasset passer utmerket til ukens vin, Lockwood Chardonnay.

Bordeaux

Bordeaux-glasset har en ekstrem form og minner meg mest om Spiegelau sitt Conterno-glass, som er noe av det aller ypperste man kan få. Og som er mitt hovedglass når jeg skal ha frem til forsiktige og elegante. Jeg mener at dette ikke er 100 prosent egnet til Bordeaux-vin. Ved test ble lukten for kraftig. Dette er best til Nebbiolo, Barbaresco, Barolo. Og finslig Pinot Noir fra rundt i verden. Men det er det også veldig bra til!

En smule forvirring til på navnefronten: Hadeland har to Champagneglass. Det ene heter Champagne Classic. (Da burde jo det ha hatt navnet Klassisk, slik burgunderglasset har). Det har i hvert fall en klassisk v-form i bunnen som bør være god til å lage bobler. Det ser ellers veldig riktig ut. Fikk ikke testet det. Men det ser ganske så perfekt ut.

Så har de et annet Champagneglass, som kom i en eske med betegnelsen Sweet Wine. Det mangler v-form i bunnen, og drepte alt av boblefølelse. Hvis det er viktig, så er ikke dette glasset noe for deg. Men jeg oppdaget at dersom vinen sto i glasset, ble den musserende vinen – som nå ikke hadde noe særlig bobler – mer vinøs. Det greide å utvikle aromaene bedre enn selv mitt Zalto champagne referanseglass. Slik sett var det mer interessant enn egentlig en fulltreffer. Men til søt vin, Riesling, portvin, etc, tror jeg dette glasset er utmerket.

Universalglass

Det er også introdusert hele tre typer av universalglass. Denne typen er de vanskeligste av alle. Å kombinere alle smaker til ett glass vil jo alltid være et kompromiss. Hvis det skal hete universalglass, burde kanskje ett ha vært nok. Da hadde jeg gått for det som heter: Universal 53111-1. Som er en miks mellom Bordeaux og Burgund.  Her er det fin, stor bolle, men åpningen er vid. Kanskje ett av de beste universalglassene jeg har prøvd.

Universal Hvitvin og Universal Rødvin. I valget mellom de to, hadde jeg tatt rødvinsglasset. Hovedkonklusjon: Med litt opprydding i navnene først, har Norge nå fått vinglass på et internasjonalt kvalitetsnivå. Men før du styrter avgårde og skal kjøpe 6 av hver til tante Magda og et dusin til deg selv, så vit at Norge har et høyt kostnadsnivå. Alle glassene koster 790 pr stk. Vannglass mindre. Dekantere mer. Men det er også prisene internasjonalt på noe av det ypperste. Sånn er det. Og dette er noe av det ypperste.

Les også om denne ukens vin fra Geir Salvesen!