Samme vin vil trolig smake forskjellig

I og med at det er hjernen som til sist lager smaken, vil vinopplevelsen påvirkes også av bakgrunnsmusikk. Dette er jo lite omtalt i Norge, men like fullt interessant å vite om.

Ukens tema: Vinsmak og musikk.

To forskjellige situasjoner. To forskjellige påvirkninger. Men musikk innvirker på humøret og energien, uansett hva slags type det er. Foto: KI.

Du har din favorittmusikk. Jeg har min. Alle har sin. Nesten. Noen mener musikk er synd. Ikke vi. Men vi vet jo hvordan vår favorittmusikk kan sette oss i den rette stemning. Spiller du noe fra din oppvekst, vil minnene om det som skjedde den gang dukke opp. På godt og vondt, kan man si.

Hvis jeg spiller «My summer wine» med Nancy Sinatra og Lee Hazlewood dukker det opp minner fra turer i en liten oransje-farget Fiat på 1970-tallet. Da livet var ungt og problemfritt. Nesten. Eller kanskje Red Red Wine. (Skrevet av Neil Diamond i 1967, men popularisert av UB40 i 1983 med litt reggae og avslappende stil.)

Det de fleste vil kjenne på er at musikk setter deg i det humøret du vil bli satt i, hvis du selv kan påvirke valget. Hvis du vil ha energi kan det hende at gammel-pop fra 50- og 60-tallet setter deg i riktig stemning. Eller metallmusikk.

Vil du sørge, er Air av Bach noe å høre på. Avslappende? En rolig og smektende fiolinkonsert. Flørte på stranden? Ibiza Chill Lounge, eller noe i den duren.

Bare tenk på hva du gjør hjemme hvor du kan kontrollere bakgrunnsmusikken. Hvis det er selskap hos deg, vil du neppe kjøre hardmetall. Med mindre det er en sånn kveld. Men du kan altså velge musikk som gjør at vinen smaker mer i retning av det du vil at den skal smake.

Jeg har visst dette lenge, og bruker det selvsagt. Men hva slags forskning er gjort på dette? KI lenker da til tidenes mest omfattende forsøk, fra 2014, som innbefattet 3000 mennesker som ble utsatt for forskjellige påvirkninger, lys, musikk, etc. Og der svarene deres ble registrert. (Her er lenken: A large sample study on the influence of the multisensory environment on the wine drinking experience | Flavour | Springer Nature Link)

Prompt: «Jeg skal skrive en artikkel om hvordan bakgrunnsmusikk kan påvirke smaken av en vinopplevelse. Og jeg har nå fått et bilde av en situasjon der to menn som hører på hardmetall musikk til venstre og er kledd i svart drikker rødvin, kontrasterer med høyre del av bildet der to menn nyter et glass rødvin med klassisk musikk som bakgrunn. Men er det gjort forskning på om musikk påvirker smaksopplevelsen av for eksempel vin?»

Svaret blir da:

«Ja — det finnes ganske mye forskning som viser at bakgrunnsmusikk faktisk kan påvirke hvordan vi opplever smaken av vin (og mat generelt). Dette feltet kalles gjerne multisensorisk persepsjon eller mer populært “sonic seasoning”.

Dokumentert i eksperimenter med vin

Et av de mest kjente forsøkene ble gjennomført av forskere (bl.a. Charles Spence og kolleger) i det som beskrives som en av verdens største multisensoriske vinsmakinger:

• Nesten 3000 deltakere smakte den samme rødvinen.
• Rommets lys og musikken ble endret systematisk mellom ulike omgivelser.
• Deltakerne vurderte smak, intensitet og hvor godt de likte vinen i hver setting.

Resultatet:
Den samme vinen ble opplevd forskjellig avhengig av lydmiljøet.

---

Hvordan kan musikk endre smaken?

Forskningen peker ikke på at musikken fysisk endrer vinen — men at den styrer oppmerksomhet, forventninger og følelser, som igjen påvirker hva vi legger merke til i smaken.

• Det vi hører kan «endre vår persepsjon av smaken av vin og hvor mye vi liker den».
• Slike effekter forklares gjennom såkalte kryssmodale koblinger mellom sanser (crossmodal correspondences).
• Musikk kan rette oppmerksomheten mot bestemte aroma- eller smakselementer eller til og med dempe andre.

En oversiktsartikkel om vinpsykologi konkluderer med at faktorer som lys, omgivelser og bakgrunnsmusikk kan ha en «betydelig og til tider forutsigbar innflytelse» på smaksopplevelsen.

Fenomenet kalles ofte “sonic seasoning”

Begrepet brukes om å matche lyd/musikk til en vin for å fremheve bestemte kvaliteter, som fylde, sødme eller lengde.

Tanken er at hjernen lager meningsfulle koblinger mellom lydens karakter og smakens karakter.

Lignende effekter vist i matforskning

Studier utenfor vinfeltet viser samme mekanisme:

• Den samme desserten ble opplevd ulik når deltakerne hørte forskjellige typer musikk.
• Musikalsk «kongruens» med smaken kunne særlig påvirke hvordan syrlighet ble oppfattet.

Dette styrker ideen om at effekten er generell for smak, ikke bare vin.

Klassisk vs. “hardere” musikk – gir det mening?

Ja — forskningen viser at folk ofte opplever en naturlig sammenheng mellom bestemte musikalske egenskaper og vinens karakter, og slike koblinger kan deles av mange, ikke bare eksperter.

Typiske tendenser man finner i studiene:

Musikalsk trekk	Opplevd smaksassosiasjon (tendens)
Høy tone, lette klanger	Friskhet, syre, eleganse
Myke/legato lyder	Rundhet, sødme
Mørke, tunge eller aggressive lyder	Bitterhet, kraft, tannin

(Mekanismen er psykologisk — ikke kjemisk.)

Hva betyr dette for artikkelen din?

Du kan trygt skrive at:

• Musikk ikke endrer vinens kjemi, men endrer hvordan hjernen tolker signalene fra den.
• Smak er en helhetlig, kontekststyrt opplevelse der lyd, lys, forventning og følelser spiller sammen.
• Forskning viser at riktig (eller feil) musikk kan fremheve bestemte sider ved samme vin.

Kort formulert:
Vitenskapen støtter ideen om at bakgrunnsmusikk kan påvirke vinopplevelsen — ikke ved å endre vinen, men ved å «stemme» hjernen til å oppfatte smaken annerledes.»

Så langt KI.

Nøyaktig hvilke viner som bygger «riktige» smaker ved «riktig» musikk, er vanskelig å si. Det er mulig å gjette. La oss ta for eksempel: Poison av Alice Cooper. En skikkelig rocka låt med mye energi og på kanten til metall. Her ville kanskje en alkohol-drevet Zinfandel fra USA, eller en Ch.Neuf-du-Pape på rødvinssiden smake høvelig. Mens dersom man spilte en forsiktig ballade, ville disse trolig smake tyngre og mer alkoholsterke enn i det første tilfellet. Jeg gjetter på det.

De fire årstider av Vivaldi og Våren i den sammensetningen, ville jeg trolig ha spilt sammen med en fin, konvall-duftende Sancerre eller Pouilly-Fumé fra Loire i Frankrike. Den hadde trolig falt sammen i møtet med Alice Coopers «Poison» og blitt for skjør og veik. En mer fatlagret Chardonnay kunne ha berget den sammenstillingen. Men jeg er ganske sikker på at samme vin ville ha smakt ulikt med et forskjellig lydbilde bak. Hvorfor ikke prøve?

Ukens viner:

4399301
Seghesio Sonoma Zinfandel 2023, California, USA 

Fullt smakstrøkk her. Rik, konsentrert, frisk og god med miks av mørke og røde høy alkohol på 15 prosent som allikevel ikke kjennes så høy ut. En silkete stil i kraftbasse-innpakning. Plommer og lær og lakris er med. Gryteretter. Passer til: Rock and Roll. Pluss: Storfe, storvilt, småvilt og fugl, bbq/grillmat, lam og sau. 344,90 kr (basis) 87 poeng (terningkast 6)
Fondberg AS

9303201
Dom. Fouassier Sancerre Les Romains 2019, Loire, Frankrike 

Sancerre-viner har steget kraftig i pris og ikke alltid får man valuta for pengene. Men dette er en spesiell sak. En lagret og velutviklet vin, dyp gul, heftig, heftig, gule plommer, sitronskall, veldig særegen vin. Silex-grunn, biodynamisk vin. Masse trøkk. 13 volumprosent. Kanskje litt utypisk Sancerre. Passer til: Klassisk musikk med finslige, smektende toner. Fisk, skalldyr, sushi / sashimi. 439,90 kr (bestilling) 90 poeng (terningkast 6)
Autentico AS