Det sto en gresk salat på bordet. Det lå diverse flasker i kjøleskapet. Vi tok den greske. WOW! Den var det krutt i. Og 100 prosent matmatch. Møt doldisen Savatiano.

Hvorfor vi ikke har hørt noe særlig om denne druetypen, spør du kanskje? Det kan være fordi den i mange år ble forbundet med en vinstil som er like utdødd som dodo-fuglen. Nemlig retsina. Dette kvae- og harpiksstinkende produktet som mange fikk på dubiøse tavernaer i Hellas og som de trodde ville smake like godt hjemme. Det gjorde det aldri. Men Savatianovar en sentral bestanddel i retsinavinenens verden. 

Ikke noe rart da at dette var en drue man ikke vil røre eller drikke senere. Men: Hva skjer når man lar denne druen – særlig kjent fra Attika-området rundt Athen – greie seg på egen hånd? Eventuelt med litt berme-lagring, eller – som i denne versjonen – helt uten sulfitter også? Hey – da skjer det saker og ting. En smak man aldri har hatt før. Men som er flott. 

Druen trives spesielt godt i varme og tørre områder. Den har god motstandskraft mot tørke, noe som har gjort den velegnet til det greske middelhavsklimaet. Savatiano dyrkes særlig i Attika og Sentral-Hellas, men finnes også i andre deler av landet. Den lange historien og den brede utbredelsen gjør den til en viktig del av gresk vinkultur.

Smaksmessig gir Savatiano ofte viner med middels fylde, moderat syre og aromaer av sitrus, gule frukter, urter, grønne epler og noen ganger et lett floralt preg. Når avlingene holdes lave og druene høstes på riktig tidspunkt, kan vinene få både friskhet, konsentrasjon og en behagelig rund munnfølelse. Enkelte produsenter bruker også gamle vinstokker, forsiktig skallkontakt eller lagring på bunnfall for å gi vinene mer tekstur og kompleksitet.

Savatiano passer godt til middelhavsmat, særlig retter med fisk, skalldyr, grillet kylling, salater, olivenolje, sitron og friske urter. En moderne, tørr Savatiano kan være et lettdrikkelig og matvennlig alternativ til mer kjente greske hvitviner, mens retsina laget på Savatiano gir et mer tradisjonelt og særpreget uttrykk. I dag blir druen stadig oftere omtalt som et bevis på at Hellas har langt mer å by på enn sine mest berømte vinregioner og druesorter.

Dette ifølge vår hjelper på nettet som er helt korrekt hva angår det smaksmessige. 

Det norske markedet for greske hvitviner er i stor grad konsentrert om Assyrtiko, som er best fra Santorini, men som har spredd seg også til landsiden. Men så har vi altså denne godbiten fra produsenten Papagiannakos. 

Dette er en 100 år gammel vingård som kan skilte med 60 år gamle vinstokker bak denne vinen, og – vinen er HELT UTEN  SULFITTER. Det er sjelden. 

20598001
Papagiannakos Naturally Savatiano 2024/2025, Sentral-Hellas, Hellas

Jeg testet 2024-årgangen, men den er i ferd med å gå over i 2025. Dyp strågul på farge, krydret duft av tørkede urter, moden sitrus og eple, litt karri. I smaken litt over middels fylde, gul plomme og eple, litt mineral munnfølelse og frisk avslutning. Mange lag av smaker og perfekt til mat som gresk salat. Passer til: Ost, grønnsaker, fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, skalldyr, salat, bbq/grillmat, spekemat, spicy. 

299,90 kr (bestilling ) 87 poeng (terningkast 6)
Signature Wines AS