De har fått ligge litt i kjelleren, men nå var anledningen inne til å prøve den musserende. I det siste har det vært litt i media om engelsk vin, bl.a. at champagnehuset Tattinger nå har investert i vinmark i England.

Vi var tre personer som skulle teste den ut. Åpningen av flasken gikk greit, med unntak av at litt av væsken rant over da korken forlot flasken. Tre glass ble skjenket opp og beskuet, sveivet, luktet på og til sist smakt på.

​

Jeg var litt spent på innholdet, samtidig som jeg ikke visste hva som kom. Skulle det sammenlignes med champagne, cava, prosecco, eller noe helt annet? Det er brukt tradisjonelle champagne druer: Pinot Noir, Pinot Munier og Chardonnay, gjæret på flaske. Behagelig alkoholnivå, 12% ifølge etiketten.

Lys strågul farge. Frisk og tiltalende duft. Første runde var merkelig daff til musserende å være. Ingen mousse, merkelig død, men «panelet» var enige om at det var en god og frisk smak. Derfor ga vi den en sjanse til, og skjenket opp en ny runde. Og se der kom boblene! Vinen fikk en helt annen dybde og var straks mer interessant.

Dessverre forsvant boblene nesten like raskt som de dukket opp, så her var det om å gjøre å være rask på labben og benytte anledningen med det samme vinen ble skjenket opp i glasset.

Vinen var umiddelbart både sjarmerende og tiltalende, men dessverre mistet den sjarmen raskt. Kanskje den ikke tålte flyreisen fra London til Oslo, i en polstret koffert utsatt for lemfeldig behandling av stressede flyplasspersonale? Ikke vet jeg, men det jeg vet er at jeg vil gjerne gi denne vinen en ny sjanse, dersom jeg kommer over den. Dessuten ligger det fortsatt to hvite viner og venter på å bli testet.