Middagen arrangeres av de aller beste vinprodusentene i Bordeaux og man blir kun invitert om man har en spesielt god relasjon til en eller flere av dem. Normalt sett er ikke presse invitert, men Wine Advocats Neal Martin og undertegnede var tilstede. Her tar produsentene med seg skatter fra sin kjeller fra hvert tiår bakover som ender på samme tall som året man er i. I år var det derfor 2006, 1996, 1986, 1976, 1966 og 1916 som ble servert. Et upåklagelig utvalg viner, flere fra store formater, men Malartic Lagraviére hadde altså med seg tre flasker i normalstørrelse av 1916.
Med Remi Edange fra Domaine de Chevalier sin stålkontroll på dekantering og servering av de tre flaskene forsvant de ikke raskere ut av historien enn at det var mulig å smake alle tre vinene etter hverandre.
Første flaske viste rubinrød midtre kjerne med bred oransje kant. Parfymert, fuktig jordbunn mot moden pinot, delikat, touch av søte markjordbær, lett og delikat duft, ikke veldig kompleks. Mer flyktig, men ikke som i flyktig syre. Frisk syre, knapt tanniner, slank rødbærsfrukt, elegant struktur, detaljert, polert, fiken, dadler, tobakkstoner, sublim munnfølelse om på den slanke siden, frisk og livlig med lang finish. Leverte over all forventning. 93 poeng.
Flaske to var noe mer utviklet på fargen med rødt senter, men en noe mer ungdommelig teglkant. Jordlig, skogbunn med bringebær, lett tobakkstone på duft, igjen delikat og lett. Litt mer kompleksitet og en tone mer ungdommelig duft enn flaske én. Frisk syre, få tanniner, elegant og nyansert, forførende balanse, lett sursøt tone, fiken, dadler, tobakk og bringebær, lang finish. Lang finish. Helt utrolig at en flaske skulle kunne overgå den første. 94 poeng.
Flaske tre med en mørkere rød kjerne og oransje kant. Jord og oksidative toner på duft, lite å hente ellers. I munn, slank, syrlig, snev av et fiken eller to men mest sursøtt og tørrende finish. Drikkbar, helt klart, men definitivt sliten, spesielt etter de andre to. 85 poeng.