Det burde kanskje ha stått et spørsmålstegn etter denne tittelen, all den tid interessen for naturviner og oransjeviner ser ut til å ha stagnert. Men det er all grunn til å merke seg godbitene i det rikholdige – og antagelig for store – utvalget i Norge.

Det er noe utrolig trist med Georgia for tiden. Vladimir Putins mørke krefter har – merkelig nok – greid å vinne makten i landet og med det begynt å slå ned på demokratiske rettigheter som var opparbeidet de siste årene. Valgfusk, korrupsjon og innstramming av friheter er nå gjengs igjen.

Jeg har et spesielt forhold til landet. Jeg har vært der flere ganger de siste årene, og startet opp med vinturer fra Norge dit. Men de er nå avblåst i skuffelse over landets utvikling.

Allikevel er det all grunn til fortsatt å se nærmere på de spennende produktene fra vinprodusenter som ikke står i ledtog med de mørke kreftene. For eksempel Gurashvili. Sviadi Gurashvili er til og med linket til Norge gjennom Nord-Europas eneste georgiske vinbar, som til overmål finnes i Kristiansand! Ta gjerne en tur ut dit, ytterst i nybygde Kanalbyen. Gvino, heter den.

Først en liten gjennomgang av begrepet naturvin. Eller oransjevin. Det finnes ingen fullt ut dekkende offisiell betegnelse på hva naturvin er. Så den kan lukte av gamle museskinn og inntørkede pappkartonger. Eller som her: En yppig, appelsinsitrusduftende, kompleks skapning med vekt på fruktighet og tanniner pent integrert i finish. Georgierne kan dette. Så har de også holdt på med det i 8000 år. Siden tidenes sivilisatoriske morgen. Ikke noen musearomaer i eksportvariantene, i hvert fall ikke dem jeg har smakt, er konklusjonen. At noen av de lokale ute på bygda kan ha uheldige bakterietropper nedi vinene sine, er noe annet. Men de kommer som regel ikke ut av landet. Det er bare hvis man er på husbesøk hos lokale bønder. Svært mange lager sine egne viner med krukker som er gravd ned i jorden og hvor druene bare er hellet oppi og stampet med egne redskaper. Som trolig ser ut som de gjorde for mange tusen år siden.

(Har naturvinkategorien stagnert? Les nederst hva Vinmonopolet svarer på mitt spørsmål om dette. Interessant!)

Noen ord om druetypene. De fire mest kjente på hvitvinssiden er: Rkatsiteli, Mtsvane, Kisi og Khikvi. På den røde siden troner Saperavi høyest av alle. Det er for øvrig en drue med rødfarget saft, så her blir fargen svært mørk i sluttproduktet.

De fire mest kjente hvitvinsdruene kan man så få i en tradisjonell variant. Da som et produkt av krukkelagringen i jorden, de såkalte kvevri. Og presset og fremstilt på europeisk vis med fersk frukt og uten oransjetoner eller garvestoffer, noe som er resultatet når tanninene i skallet blir med gjennom gjæringsperioden og etter det også. Men det er også forskjellige grader av kvevri-lagring. Jo kortere, desto lysere og friskere blir vinene. Jo lengre, desto tyngre og mer oransje blir vinene. Også som resultat av oksidasjon.

Kvevri-lagring har som et resultat av druetypenes enkeltsmaker blir utjevnet eller nivellert, så det spiller ikke fullt så stor rolle om det er en Kisi eller Mtsvane det dreier seg om. Litt, men ikke så mye. Aprikos, appelsin, mango og nøtter er ofte aromaer og smaker som er forbundet med Kisi. Og så er det pussig nok en finish som kan dreie seg i sitron- eller limeretning og gi et friskt pust over disse ellers litt tunge smaksvariantene.

En annen pussighet er at Kakheti-området helt øst i Georgia, grensende til Kaukasusfjellene, har et varmt klima med varme høstdager, men alkoholinnholdet i druene er alltid måtelig. Mellom 12 og 13 volumprosent ligger de på, ukens vin er 13, og det kler dem godt. Dermed unngår man den litt brente alkoholsmaken på virkelig høye alkoholnivåer.

Matfølge:

I Georgia blir kvevriviner brukt som universaldrikke til en rekke av litt rustikke retter som blir satt på bordet som en del av et mangfoldig, georgisk måltid. Alt fra tomat- og agursalater til kylling og kjøtt i brun saus, innimellom der ostepaier og diverse. I Norge kan vi tenke oss at vinstilen passer til våre røkte og saltede råvarer. Pinnekjøtt. Svineknoker. Får-i-kål også. Kokte grønnsaker som hovedrett med mange ingredienser i.

Vinmonopolet om salget av naturvin i Norge.

«I rene litertall stemmer det at vi solgte noe mindre naturvin i 2024 enn i 2022 og 2023, men hittil i 2025 er salget av naturvin noe opp igjen målt mot fjoråret.

Andelen er likevel rimelig stabil, på 0,2-0,3 prosent av all svakvin.

Jeg vil derfor være svært forsiktig med å si at dette handler om noe trendskifte, det handler nok først og fremst om at det totale salgsvolumet på Vinmonopolet går sakte nedover i årene etter pandemien – og dermed også antall liter naturvin.

Når det gjelder definisjon av naturvin, eksisterer det jo ulike oppfatninger om det ute i vinens verden, og ingen klare regler eller definisjoner fra EU eller andre sentrale organer sin side.

Vinmonopolet gir grossistene mulighet til å registrere produkter som naturvin i våre systemer, med utgangspunkt i de kravene som stilles hos ulike sertifiseringsordninger, vinmesser og naturvinorganisasjoner. Dette brukes som grunnlag når vi merker naturvin i nettbutikken og på butikkhyllene, og til salgstallene over.

Definisjonen som legges til grunn, baserer seg på dette:

• Vinen skal være være fri for tilsetningsstoffer, med unntak av maks 30 mg/l sulfitt.
• Naturvin er spontanfermentert. Det betyr at det ikke tilsettes kultivert gjær, men at gjæren forekommer i vinens omgivelser, typisk fra druene eller produksjonsutstyret.
• Druene skal være høstet for hånd og dyrket økologisk eller biodynamisk, men det er ikke krav om sertifisering. Mens økologiske og biodynamiske sertifiseringer primært dreier seg om det som skjer i vinmarken, handler naturvinsbevegelsen like mye om det som gjøres, eller i hovedsak ikke gjøres, i vinkjelleren.

Det er leverandørene våre som selv bestemmer hvilke viner de vil registrere. Det betyr at det vil finnes mange produkter som ikke er merket, selv om de tilfredsstiller kravene vi stiller.»

Les mer: https://www.vinmonopolet.no/fag/artikler/hva-er-naturvin