Ukens vin: Luigi Voghera Barbera d’Alba 2022

Ok, så har jeg noen kjepphester. (Det har sikkert du også.) Jeg er ikke så fryktelig glad i Sauvignon Blanc som drue. Jeg liker ikke thiol, som er det kjemiske stoffet som gjør den til den litt spisse og grønne varianten. Det finnes i både menneskesvette og museurin. Og som noen elsker. Akkurat som katter elsker kattemynte. Men jeg kan godt drikke noen mer nøytrale varianter, Sancerre og lignende. Og enkelte andre. Jo mindre Sauvignon den smaker, desto bedre er det. For å si det litt røft. (Men ikke all thiol smaker like dårlig. Her kan du lese litt på Wikipedia om varianter: https://en.wikipedia.org/wiki/Thiol#Reactions)

Det samme med Barbera. Det er som en Toyota Corolla. Den går og funker. Men man blir ikke løftet opp av den. Det er noe jeg sjelden går og kjøper. De er så tamme. Nesten som smultringer. Mangler et hull i midten av og til. De kan være tynne, dorske, sure (høy syre, lite tanniner).

Så er det noen unntak, da. Som ukens vin. Det var jo elegansen her jeg falt for. Den feminine, transparente smaken med rødbærsduft og friskhet og liv. Luigi Voghera, som startet opp i 1974 og som holder til i Neive, greier å lage en vin som kan minne om en Pinot Noir, som igjen av og til kan minne om en annen lokal drue i Piemonte, nemlig Nebbiolo. Bortsett fra at Nebbiolo stort sett har tanniner, og det har Barbera lite av.  

Andre Barbera’er kan være mørke og mer plommete i smaken, spesielt gjelder det viner fra Asti-området. Alba har en litt fastere stil, vanligvis, i sine lokale Barberavarianter. Men det er jo mye unntak også.

Denne fine, elegante stilen kan brukes til så mye. Finere gastronomi, forsiktige matretter som kylling, hvitt kjøtt, hvit fisk.

Og så er det prisen også. Hvor mye godsaker får man for under to hundrelapper nå? Noen, men stadig færre. Her er det altså en som kanskje holder stand til neste prisøkning.