Ukens Vin: Montirius, Sør-Rhône

Montirius hvem? Selvsagt dukker det spørsmålet opp umiddelbart, og her er det bare å komme til poenget umiddelbart: En produsent av biodynamisk fremstilte viner i Rhône-dalen. Som lenge har hatt det lille ekstra. Vinmarker i Gigondas og Vaqueyras. 6 generasjon som holder på nå. Selve navnet trenger en liten, søt oppklaring: Det er en sammentrekning av fornavnene til barna i familien. Mon (Manon), Ti (Justine), Rius (Marius). Så var det oppklart.

Litt pussig er det jo: Man blir klar over en produsent som leverer konsistent bra kvalitet gjennom tiårene. Vel, det har vært noen få årganger som ikke har nådd helt opp til vanlig standard, men det er unntaket. Hvorfor jeg har falt for Montirius er hovedsakelig to grunner:

1. Solid skyv i smaken. En vilje til uttrykk. Det er ikke tynt eller intetsigende. Det smaker av dem.
2. Renhet. De beste vinene i min munn er dem som ikke er grumsete eller mudrete i smaken, men som også har en pur smaksretning. Kombinerte med skyv og trøkk, blir det gjerne skikkelig bra når de to komponentene kommer sammen.

Den røde er laget nesten litt i burgunder-retning. Altså litt transparent, pur frukt.

Det eneste negative med dem er at de er i bestillingsutvalget. Men det er det jo mange andre gode som er, også.