Ukens viner: 

Gaia Thalassitis 2022, Santorini, Hellas.

Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2023, Santorini, Hellas.

Jeg har, helt siden jeg kom til Santorini en augustdag i 1993, (min redaktør lurte for øvrig etterpå om badeferien på avisens bekostning hadde vært hyggelig for ingen hadde jo hørt om noe vin derfra på den tiden) på vintur og spesialbesøk hos Boutari – som den gang var store også på Santorini – hatt et helt spesielt forhold til denne magiske øya. Magi er jo et understatement for den som har stått og klappet til solnedgangen i Fira eller Oia. Og så gått løs på tusener av år med vintradisjon. Og en pussig drue som greier seg på natteduggen og som vokser i kranselignende former nede på lavabakken. Jeg ble tidlig overbevist om druens fortreffelighet og oppfattet meg selv som en slags Assyrtiko-ambassadør. En journalist som ville dele denne fabelaktige druen med folket. Den gang var det bare noen få interessenter. Nå er det mange etter at noen av verdens fremste vinskribenter har rost dem i skyene.

Prisene har selvsagt gått opp en del fra rundt 170 kroner som de kostet i starten, og nå rundt 340-360. Men prisen er enkel å forsvare når man ser på det man får.

Yiannis Paraskevopoulos, eier og vinmaker på Gaia, er en av forgrunnsfigurene på Santorini. Han lagrer blant annet vin på havets bunn. Som smaker helt strålende og som jeg ikke kan forklare. Thalassitis betyr jo med opphav fra havet.

Men den Thalassitisen vi får i Norge har ikke vært senket på havets bunn. Den har bare vært i lagerrommet på vineriet i ExoGonia der Gaia holder til. Den har vært laget i 31 år nå, altså ble den født på den tiden da jeg var der første gang. Det var den som fikk Gaia frem i rampelyset med en terroirdrevet smak som ikke har vært i nærheten av eikefat. Den er nesten naken. 

Assyrtiko by Gaia Wild Ferment har mer kremete i munnen, har mer trøkk. Og krydder. Og litt fatbruk. Ikke mye, men nok til at det demper det salte, friske, slanke litt. Mens Thalassitis er en slags Chablis-lignende sak, er Wild Ferment mer som en sentralburgunder. Mer trøkk.

Spørsmålet er bare om Santorini greier å tilfredsstille etterspørselen fra et tørst publikum som nå har fått øynene opp for kvaliteten. Spesielt siden byggevirksomhet fører til at eldgamle vinmarker graves opp og forsvinner for alltid.