I det siste er jeg begynt å riste på hodet. Over ekstreme prisøkninger på vin i et marked som er kraftig synkende. I ren trass har jeg begynt å interessere meg enda mer for rimelig vin.

Det er dyrtid overalt. Nesten. I hvert fall i Norge når det gjelder mat. Og vin. Jeg så nylig noen overeikede St.Aubin-viner fra Bourgogne til 8-900 kroner… What???, som man sier på nynorsk. Og sannelig om ikke Chablis-produsenten Fevre – som er god, da – nå skilter med nesten 1500 NOK for en av deres Grand Cru’er. Begge er Chardonnay-baserte. Druen som mange er så glad i og som kan gi storhet.

Den gir ferskenaromaer, krydder, harmonisk steinfrukt og er jo en virkelig kameleon av en drue. Det er jo kjent for dem som følger litt med.

Men må det være så inni hampen dyrt bestandig? Ikke for folk flest. Men folk flest er jo ikke deg, siden du leser denne siden på NVKF’s nettsider. Men selv du, som har en interesse og kunnskap større enn vanlig, vil kunne ha nytte av viner du kan servere som ikke gjør skam på ditt gode navn og rykte, i hvert fall hvis du har en større fest eller sammenkomst hvor selve sammenkomsten spiller en større rolle enn en større diskusjon om vinen.

Ukens vin kommer fra det sørvestlige Frankrike. Vinfirmaet Saint-Andeol ligger på vestsiden av Rhône-dalen, men druene kommer angivelig fra Languedoc lenger vest der det i dag er mulig å få tak i god druekvalitet til lav pris. Vinen har intet distinkt opphav, men det er ikke alltid man trenger det. Av og til – eller ganske ofte – trenger man en vin som gjør jobben med å være en allsidig vin med bra frukt, nok friskhet og behagelig rundhet til å håndtere en haug av matretter.

Neida, det er ikke en Montrachet. Men så er prisen så absolutt i bunnsjiktet. Siden dette er en enlitersflaske, til 155 kroner, snakker vi her om noe som tilsvarer en vanlig flaskepris på 125 kroner, cirka. Det er enda mer imponerende.