Beaujolais Nouveau  – vin på speed

Høsten har ikke så mange merkedager som våren, men vi har høsttakkefest og ikke minst beaujolais nouveau – som inntreffer hver tredje torsdag i november.

Del på Facebook

Ferskere vin får du ikke. Denne franske vinen slippes bare seks til åtte uker etter innhøstingen, og smaker deretter. Dette er rimelige, enkle, saftige, bekymringsløse viner, men noen produsenter har fått opp kvaliteten og konsentrasjonen i vinene sine.

Slippet av disse vinene fra sør i Burgund er stor stas i Frankrike, og du ser plakater med vinene på alle kafeer og restauranter – «Le Beaujolais Nouveau est arrivée!». Regionen har gjort en solid innsats med markedsføringen, for nå feires denne ferskvinen over hele verden. Markert med fest og moro.

Saftig vin

All vin i Beaujolais lages av druen gamay, som har tynt skall og gir følgelig lite garvestoffer. En typisk beaujolais nouveau smaker av fersk frukt, den er lett å drikke og er nærmest som saft å regne. Ikke bare fordi den er superfersk, men også som følge av den spesielle framstillingsmetoden i dette området. Det kalles karbonmaserasjon, «maceracion carbonique», og innebærer at hele drueklasene legges til gjæring. Gjæringen starter så inne i druene, og det gir denne saftigheten og fruktigheten.

Kvaliteten varierer. Den kan være ganske kompleks og ha toner som modne kirsebær, eller den kan være direkte påtrengende og minne om godteri, og smak av banan – som kommer av en spesiell gjærtype som noen bruker.

Noen produsenter høster fra eldre vinstokker med lite utbytte, og da kan vinene bli mer interessante.

I Norge lanseres om lag 50 ulike viner hver høst.

Det vanskelige været

Så hvordan har vinhøsten vært i Beaujolais i år? Veldig vanskelig, med ustabilt vær, kulde avløst av mye nedbør under blomstringen. Meldugg ble et problem gjennom hele sesongen. Resultatet er en kraftig nedgang i produksjonen, noen steder ble avlingen halvert.

Men kvaliteten er god, med fin modning på slutten av sesongen. I skrivende stund evalueres årets slipp, men er ikke gjort offentlig ennå. Men ser vi på fjorårets vurderinger, er det noen produsenter som stikker seg fram, blant andre Ch. Thivin (fikk for eksempel hele 88 poeng i DN), Laurent Perrachon, Jean Foillard, G. Breton og Jean-Paul Brune.

Felles for disse vinene var at de var komplekse, med smak av kirsebær, jordbær, bringebær, urter, krydder og med en behagelig syre.

Vinene skal naturlig nok drikkes unge, og lett avkjølt. Prøv med litt salt skinke eller snacks. De av høyest kvalitet kan godt gå til lyst kjøtt.

Tar vi bort ordet «nouveau», har beaujolais atskillig mer å by på. Det er en vinverden i seg selv, og veldig mange gode kjøp. Hvis det står Beaujolais Villlage på flasken, får du som regel solide, strukturerte, matvennlige viner. Til en god pris. Det er 14 såkalte cru områder, blant andre Brouilly, Chénas, Chiroubles, Côte de Brouilly, Fleurie, Juliénas, Moulin-à-Vent, Morgon, Regnié og Saint-Amour. Det er ikke alltid det står Beaujolais på flasken, bare navnet på området.

Men dette er en annen skål. I dag skåler vi for beaujolais nouveau!